Design som tar ansvar

Foto: Hilde Sletten og Bjørnar Øvrebø.

 

Designers’ Saturday Oslo ønsker å bruke sin posisjon i designbransjen til å sette lys på ansvarlig design, både når det gjelder miljø, sosialt og økonomisk, og har satt responsibility, eller ansvar, som tema for årets biennale. Men hva betyr egentlig ansvarlig design?

 

Forbrukersamfunnet påvirker naturen og måten vi lever, arbeider og omgås med hverandre på.              – Designere har vært en avgjørende bidragsyter i det å skape fantastiske saker, men også en stor mengde søppel. Det vi en gang i tiden trodde var bra for mennesker, er kanskje ikke bra for planeten, sier Toni Kauppila, designer, professor ved Kunsthøgskolen i Oslo og styremedlem i Designers’ Saturday. – Da jeg foreslo responsibility som tema, var tanken å få oss til å konsentrere oss om noe meningsfullt. Mitt håp er at deltakerne på årets biennale bidrar med tanker og forslag til hva det vil si å være en ansvarlig aktør i vår bransje i 2019, sier Kauppila.

Bærekraftige møbler

Den som skaper, produserer eller kjøper møbler har mulighet til å påvirke gjennom sine valg. Are Lyubråten er prosjektleder for miljø og kvalitet i bransjeforeningen Designindustrien, som hører til Norsk Industri. Han jobber blant annet med miljødeklarasjonen EPD, og definerer ansvarlig design som formgiving der bærekraft og samfunnsansvar er ivaretatt.

Det første han trekker frem, er tidsmessig holdbar estetisk utforming. – Fordeles klima- og miljøbelastningen over et lengst mulig tidsrom, er man på rett vei, forklarer han.

- Lav vekt på et produkt er et godt utgangspunkt for lav klimapåvirkning, sammen med bruk av resirkulerte materialer. 

- Velg også kortreiste materialer for å kutte ned på miljøbelastningen i form av transport.

- Det er et must med testing og godkjenning i henhold til gjeldende standarder for teknisk kvalitet, det vil si blant annet styrke, stabilitet, sikkerhet, overflatebestandighet, tekstilkvalitet og ergonomiske mål.

- Bruk fornybare energikilder til produksjonen. 

- Det ferdige produktet inneholder ikke farlige kjemikalier, ei heller må det ha blitt brukt underveis i produksjonen.

- Produktet må kunne repareres, enkelt demonteres, og materialene må kunne resirkuleres og gjenbrukes videre. 

– Hvis du i tillegg vet hvor materialene kommer fra, og at de ansatte i alle ledd i leverandørkjeden får en anstendig lønn og jobber under forsvarlige forhold, har du kommet langt. Alle disse punktene utgjør et ambisiøst totalbilde, men det er mulig å få til, konkluderer Lyubråten. 

 

EPD - hva er det?

På 1990-tallet, i takt med den økende oppmerksomheten rundt miljø og forsvarlig produksjon, begynte mange produsenter med livsløpsanalyser, og det ble etter hvert et behov for å standardisere analysene slik at de kunne sammenlignes. Som et svar på dette behovet ble EPD-Norge, næringslivets stiftelse for miljødeklarasjoner, etablert i 2002. EPD står for Environmental Product Declaration, og er en internasjonal miljødeklarasjon sertifisert av en uavhengig tredjepart. 
– Det er et kortfattet dokument som oppsummerer miljøprofilen til en komponent, et ferdig produkt eller en tjeneste på en standardisert og objektiv måte, forklarer Lyubråten. Det gjør det enkelt å sammenligne produkter innenfor samme kategori. Alt fra betong og asfalt til vinduer og møbler kan miljødeklareres, det vil si at at konkret og tallbasert miljøinformasjon oppgis. – For eksempel er alle klima-påvirkende elementer omregnet til CO2, sier han. Per i dag er det frivillig å miljødeklarere et produkt, men informasjon fra EPD’er vektes stadig tyngre i offentlige anbudssammenheng, noe som er med på å øke interessen for ordningen i ulike bransjer. – Det offentlige er EPD-driveren per i dag, men vi tror også at privatmarkedet og forbrukerne vil følge etter. Fordi du som enkeltperson også kan gjøre en forskjell ved å velge et produkt med lavt klima-avtrykk, sier Lyubråten.

 

Enklere EPD med dataverktøy

I Designindustrien ble det for en del år siden vedtatt, etter ønske fra medlemmene, å lage et dataverktøy som gjorde det enklere å lage EPD’er. 2015 ble EPD-generatoren for møbler lansert, etter et toårsperiode med utvikling og testing sammen med pilotbedriftene Flokk, Ekornes, Fora Form, Helland og Svenheim Møbelindustri og samarbeidspartnerne NTNU og Østfoldforskning.
– Siden da er det publisert EPD på over 150 hovedprodukter og desto flere varianter. Nå får bedriftene "lønn for strevet" ved at store offentlige innkjøpere som Trondheim og Oslo kommuner har begynt å kreve nøkkeltall for CO2 og energibruk fra møbelprodukter. Dette blir det ikke mindre av i fremtiden, understreker Lyubråten. Selv om det også er mulig å få en EPD laget gjennom et forskningsinstitutt, gjør generatoren det raskere og rimeligere å fremskaffe miljødokumentet, spesielt med tanke på å håndtere variantmengden i sortimentene.

– Og for bransjen som helhet er det viktig å sette flest mulig bedrifter i stand til å fremskaffe miljøtall, sier prosjektlederen og legger til at dette skaper større bevissthet og eierskap internt til bedriftens miljø- og klimaavtrykk. Dessuten ser man at mange produsenter nå bruker EPD-generatoren også for å simulere miljøbelastning helt fra start i produktutviklingsprosessene. Lyubråten ser en utvikling der stadig flere norske møbelbedrifter velger å miljødeklarere produkter. – Flokk har tradisjonelt ledet an i bransjen når det gjelder EPD-miljødeklarasjoner, og flere har kommet etter. 

Are Lyubråten er prosjektleder for miljø og kvalitet i bransjeforeningen Designindustrien, og definerer ansvarlig design som formgiving der bærekraft og samfunnsansvar er ivaretatt.

 

Stol av fiskegarn

Nordic Comfort Products (NCP) fra Hemnesberget er en av de norske produsentene som nå satser på bærekraft. Under årets møbelmesse i Stockholm fikk deres stol S-1500, som er utviklet i samarbeid med Snøhetta, mye oppmerksomhet for sin miljøprofil. Stolskallet er laget i 100 prosent resirkulert plast fra den lokale havbruksnæringen på Helgelandskysten der møbelprodusenten holder til. – Vi startet med EPD i 2016. Det er mange ulike miljømerkinger, men vi har valgt å følge anbefalingen til Designindustrien, sier Svein-Erik Hjerpbakk, administrerende direktør i NCP. Bedriften har som mål at alle deres møbler skal være basert på resirkulert plast innen 2020. – Miljøperspektivet er med på å sikre at vi har kunder også i fremtiden. Bærekraft og ansvarlig design er en tydelig og varig trend, sier Hjerpbakk. – Vi har mye havbruksindustri der vi holder til, og dette gir oss mulighet til å bruke lokalt avfall. Da vi flyttet bedriften fra Oslo til Nord-Norge for 30 år siden, ble vi dømt nord og ned, men nå er perspektivet blitt snudd på hodet. Vi er nær råvarene våre, og har skapt en verdikjede som er gunstig for både oss, havbruksbransjen og miljøet, forteller han.
 

Redusert CO2-avtrykk med 40 prosent

Møbelprodusenten bruker nå EPD-generatoren på en rekke av sine produkter, og regnet nylig ut at de reduserte CO2-avtrykket til stolen Public med 40 prosent ved å erstatte ny plast med resirkulert materiale. – Dette er fremtidens måte å drive produktutvikling og -forbedring på. Målene i Paris-avtalen om drastiske reduksjoner av klimagassutslipp nås ikke ved synsing, sier Are Lyubråten i Designindustrien. – Ifølge FNs klimapanel må vi redusere de totale utslippene med 40-50 prosent innen 2030 for å begrense global oppvarming til 1,5 grader. NCPs eksempel viser at dette er mulig.

Svein-Erik Hjerpbakk, administrerende direktør i NCP - en bedriften som har som mål at alle deres møbler skal være basert på resirkulert plast innen 2020.